Modellering av figurene

Solan Gundersen

Slik ser Solan Gundersen ut i filmen.

Den originale Solan-figuren i filmen er en mekanisk dukke laget etter Kjell Aukrusts tegninger. I spillet om Flåklypa Grand Prix er alle figurene modellert i datamaskinen, i tre dimensjoner slik at de kan beveges fritt og observeres fra alle vinkler. Å lage en slik modell er et nitid arbeid som krever nøyaktighet, erfaring og ikke minst evne til å jobbe med tre dimensjoner på en flat dataskjerm.

Figurer som er modellert i en datamaskin kan lett fremstå som sterile og kunstige, og det ble lagt stor vekt på å gjenskape figurene med den samme personlighet og sjarm som de hadde i dukkefilmen. Dyktige 3D-animatører vokser ikke på trær, og utviklingsselskapet CapricornuS AS måtte hente inn folk fra Jugoslavia, England og Canada for å få det best mulige resultatet.

Solan Gundersen

En tredimensjonal modell i en datamaskin består forenklet sagt av utallige trekanter og firkanter som er satt sammen til større flater, og disse flatene kan være krumme. Programvaren som brukes til å lage disse modellene har en rekke verktøy som lar deg lage flater av ulike typer, og deretter strekke, bøye og vri disse til de har den ønskede fasong - nesten som om du arbeidet med en klump leire. Men i motsetning til leiren, som man kan holde i hånden og enkelt studere fra alle kanter, kan modellen i datamaskinen kun betraktes på en flat dataskjerm, og hvis du studerer illustrasjonen til venstre forstår du sikkert at dette kan være nokså vanskelig hvis modellen er komplisert. Skal en slik modell bli bra, spesielt på nært hold, kreves det som regel et stort antall slike flater. Solan består av mer enn 220.000!

Hvis man betrakter en slik modell uten farge på disse flatene, ser det ut som om den er bygd opp av et rutenett.

Solan Gundersen

Siden modellen skal bevege seg, må man også ta hensyn til leddene i kroppen, hvilken vei disse kan bøyes og hvor langt. Figurene i spillet er laget med de samme ledd som figurene i filmen, nettopp for å oppnå de samme bevegelsene som hos "originalene". (Selve bevegelsene kommer vi tilbake til i en senere artikkel).

En viktig del av modelleringen er å gi figurene riktige overflater. I tillegg til farge eller mønster er det mange andre faktorer som må tas hensyn til her, som f.eks. refleksjon, gjennomsiktighet og ruhet. Solid erfaring, samt mye prøving og feiling, er ofte det som skal til før en overflate "sitter" som den skal. Hver figur har en lang rekke overflater, også mange som man sjelden ser. Siden Solan åpner nebbet når han snakker, må også innsiden av nebbet være modellert og fargelagt.

Noe av det som er vanskelig å få til å se ekte ut er hår eller pigger, noe som f.eks. Ludvig har svært mye av. Til tross for dette er han en helt lik seg selv i spillet, og minst like engstelig i blikket når han tror noe er "fali?".