I 2004 - nesten 50 år etter at Caprino Filmsenters første byggetrinn stod ferdig på Snarøya utenfor Oslo - er all virksomhet igjen samlet under samme tak. Studioet er fullstendig renovert og modernisert, tilpasset den nye, digitale virkelighet og hverdag. Caprino Studios, som nå er benevnelsen på bygget, fremstår i dag som en topp moderne produksjonsenhet for digitale bilder og lyd. Utstyr og kunnskap som selskapet representerer ligger i dag blant det fremste i verden. Remo Caprino, som i dag bestyrer arven etter sin far, har som definert mål å gjenoppta de gamle dukkefilmtradisjonene.

I forbindelse med 30 års jubileet for premieren av Flåklypa Grand Prix-filmen i 2005 skal Caprino Studios, i samarbeide med Svensk Filmindustri, utgi alle de gamle eventyrfilmene på DVD. Utgivelsen vil by på en radikal forbedret billed- og lydkvalitet på filmene, sett i forhold til det som tidligere er tilbudt publikum på VHS og DVD. Som bonusmateriale til DVD-utgivelsene vil Caprino Studios også produsere tildels helt nytt materiale, men også presentere gamle Caprino-titler, filmer knapt noen av oss har sett tidligere.

Vellyd

Det syder av ny aktivitet i alle deler av det nye studiobygget. I lydstudioet arbeides det iherdig og konsentrert med å "rense" lyden til de gamle filmene. Caprinos lyddesigner Alex Dimitrijevic skaper et fullstendig nytt lydbilde hvor man vil kunne høre og glede seg over de gamle filmene nå i stereo og Dolby Surround. Vi fikk høre eksempler på hvordan det blir og det var utrolig bra! For entusiastene vil man likevel ha et eget separat lydspor hvor man kan høre den originale lyden.

Artistene (de som skaper digitale 3D figurer og miljøer) Jan Fulton og Ove Trengereid jobber intenst med å modellere de forskjellige figurene som skal være med på bonusmaterialet til DVD-utgivelsene. Under besøket fikk vi blant annet se Karius og Baktus, Askeladden, trollet, Ludvig og Solan. Alle digitalisert og klare til igjen å "gjøre jobben" som kjente og kjære "skuespillere".

Animatøren Voja Dimitrijevic holder på med å tilpasse alle figurene slik at de skal kunne bevege seg på den måten man ønsker at de skal. Det er et særdeles komplisert og skapende arbeide hvor kunnskap om det nyeste innen dataanimasjonsprogrammer skal tilpasses Caprinos krav til bevegelser og artistisk uttrykk.

For å gjøre produksjonen av animert dukkefilm langt mer effektiv, og kostnadsbesparende, har man investert i det siste av teknologi på området. Caprino Studios besitter således i dag med et av verdens mest moderne Motion Capture studioer.

Fire generasjoner

I et annet hjørne av produksjonslokalene sitter Remos sønn Mario. Han er selskapets programmerer og er den som får all dataen til å fungere som en helhetlig enhet. Uten dette svært avanserte arbeide ville det hverken blitt film eller dataspill. Et morsomt og interessant poeng i den sammenheng er at, i det som nå produseres i Caprino Studios så er det 4 generasjoner (!) Caprino som har direkte innflytelse på ett og samme produkt.

Det arbeides ikke bare med DVD utgivelsen i det nye Caprino Studios. I et nært samarbeide med Norsk Filminstitutt er man i full gang med å restaurere alle de gamle dukkehodene som Ivos mor, Ingeborg Gude Folkestad, modellerte opp gjennom årene. Mange av dem er i svært dårlig forfatning. Det er derfor et nitid og vanskelig arbeide som Mie Mustad holder på med, men det vil heldigvis bevare dukkehodene for fremtiden slik at flere kan få beundre disse praktfulle hodene og typene. Caprino vil også etter hvert legge resultatet ut på sine websider slik at man kan se hvilket arbeide som er nedlagt.

Omfattende restaureringsrabeid

Caprino samarbeider også med Norsk Filminstitutt om et annet kjempeprosjekt, nemlig å katalogisere og restaurere alt gammelt filmmateriale som i alle år har ligget i kjelleren til det gamle filmstudioet. I tillegg foregår det et vesentlig detektivarbeide for å finne manglende lyd og billednegativ fra forskjellige laboratorier rundt om i Skandinavia. Dette restaureringsarbeide vil gå over flere år, og vil koste flere millioner kroner. Et av de største problemene er at enkelte titler, som for eksempel Veslefrikk med fela og En dukkedrøm, nesten fullstendig har mistet fargene i originalmaterialet. Det eneste som er igjen på negativet er en svak magenta (rødfage). Heldigvis finnes det metoder i dag som delvis kan redde slike skader, men det er tid- og ressurskrevende.

Ytterligere et prosjekt er å digitalisere, og katalogisere, alt stillbildematerialet som har vært produsert gjennom 55 år. Svært meget er i dårlig forfatning, men man har godt håp om å kunne redde det meste. Det hele dreier seg om flerfoldig tusen bilder, som samlet dokumenterer den kulturskatten som har vært produsert i Caprino Filmcenter, bokstavlig talt gjennom generasjoner.