Etter at det ikke ble noe av spillefilmen Det var en gang besluttet Ivo Caprino seg til å dele opp manuskriptet i kortfilmsekvenser. Den første eventyrfilmen var Askeladden og de gode hjelperne. Som alltid var det Ivos mor Ingerborg Gude Folkestad som modellerte figurene.

Filmen hadde premiere i påsken 1961 på Saga kino i Oslo i et sammensatt kortfilmprogram. Filmen ble meget godt mottatt av pressen. Aftenposten kalte den "hundre prosent vellykket", mens Dagbladet omtaler den som "Caprino på topp". Senere har filmen gledet generasjoner av barn og voksne med sine herlige typer, og "skipet som kunne seile like godt til lands som til vanns, og i lufta med".

Eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen sitter hjemme og skriver ned eventyr etter å ha kommet tilbake fra en av sine mange samleferder rundt i Norge. Han får besøk av to barn som så gjerne vil høre et av de nye eventyrene.

Det var engang en konge som kunngjorde at den som kunne bygge et skip som gikk like godt til lands som til vanns og i lufta med, han skulle få prinsessen og det halve kongeriket. De tre brødrene Per, Pål og Askeladden ville også ut og prøve seg. Per og Pål, som var de eldste, gikk ut i skogen for å bygge skipet. På veien møtte de en stakkars, liten kall som ba så pent om litt mat. Men guttene bare lo av ham og sa det var bare trau og møkk i skreppa og så gikk de videre. Men alt de hogg og hamret, så ble det, underlig nok, bare trau og møkk av alt de gjorde. Så ga de opp og gikk hjem igjen.

De lo og gjorde narr av bror sin da Askeladden ville ut og prøve seg. Men da Askeladden møtte den lille tuslingen ute i skogen, syntes han synd på ham og ga ham det han hadde av niste. Kallen kjente ærendet hans og sa han bare skulle legge seg til å sove. Neste morgen sto et praktfullt skip rett foran ham og det kunne gå like godt til lands som til vanns - og i lufta med. Askeladden satte seg oppi og kallen sa at han skulle ta med seg de han så på veien til kongsgården.

På veien møtte han en ulenkelig tynn mann som sa han var så kjøttsulten at han måtte ete gråstein for å bli mett. En lang og hoppende fyr han tok med var så lettfør til å flyge at han måtte ha syv lodder på beinet. En tredje, tjukk kar satt og holdt seg for truten fordi han hadde syv vintre og syv somre i kroppen, og slapp han ut alle på én gang, ville de gjøre kål på hele verden med det samme.

Da de kom til kongsgården, ville ikke kongen godta Askeladden som frier til prinsessen, så han satte ham på tre uløselige prøver. Men Askeladden tok med seg de gode hjelperne sine, og sammen greide de seg ut av prøvene så både kongen og folket ble helt målløse.

Tilslutt måtte kongen gi seg og så fikk Askeladden prinsessen og det halve kongeriket.