På en scene med både orkester og teatersjef foregår et lite skuespill. Det handler om de to tanntrollene Karius og Baktus som herjer og morer seg i tennene til Jens.
Når teppet går opp, holder Karius på med å frese og bore med et stort pressbor. Han vil bore en underjordisk gang fra sin tann bort til Baktus sin tann. Karius er pessimist, og tror at Jens snart vil holde opp å spise søtmat, loff og karameller, mens Baktus optimistisk mener at Jens ikke er så begeistret for grovbrød og melk, så de kan nok fortsatt leve herrens glade dager. Og så borer de og banker og morer seg kostelig.
I det fjerne jamrer Jens seg for han har så vondt i tennene sine. Så hører de moren til Jens som sier at han må børste tennene sine. Karius blir engstelig og ber Baktus om at de skal rope til Jens at han ikke skal gjøre som moren hans sier.
Plutselig kommer tannbørsten og de løper inn i nærmeste tannhull og gjemmer seg. Det børster og bruser utenfor, og når de kikker ut senere er alle matrester borte og ingen ting å spise for de to tanntrollene. Så åpner munnen til Jens seg igjen, og et kraftig lys trenger inn til de to tanntrollene. Det er tannlegen som undersøker tennene. Karius og Baktus blir redde og gjemmer seg. Tannlegen fører tannlegeboret og skyllevann inn i munnen og tetter igjen alle hullene, mens Karius og Baktus raser over ødeleggelsene.
Nå har de ingen steder å gjemme seg og når tannbørsten senere kommer med store, pussende tak, blir Karius og Baktus revet med og skyllet ut av munnen, ned i vasken og ut på det åpne havet hvor de sitter på en flåte og speider etter nye tannhull å krype inn i.