Reve-enka

Produksjonsår
1962
Lengde
15 minutter
Negativ
35 mm fargefilm
Reve-enka

Reve-enka har nærmest fått stjernestatus med sin glitrende animasjon, gode regi, sjarmerende figurer og musikk av Bjarne Amdahl. Filmen var likevel ikke noen økonomisk suksess. Det var heller ikke de andre eventyrfilmene, og Caprino måtte støtte seg til produksjon av reklamefilmer for å finansiere dem.

Blant Ivo Caprinos beste minner i ettertid, var den store gleden han følte da han fant den unike seteren som brukes i filmens innledning. Filmen ga også Caprino tekniske utfordringer. Blant annet brukte han ettbildesystemet for å filme det lykkelige rundkastet til haren som hadde blitt kvitt den slemme kona si.

Sammendrag

Peter Christen Asbjørnsen hos Gurine

En vakker høstdag er eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen på vandring oppover i lia. Han skal opp på fjellet hvor han vet at budeia Gurine holder til på en liten steinete seter sammen med sønnedatteren. Gurine kan både eventyr og sagn, og vel fremme får Asbjørnsen høre eventyret om Reve-enka.

En vakker reve-enke bodde langt inne i skogen med hushjelpen, katten Korse. En tid etter mannen hennes døde tok det til å komme friere til henne.

Ulven

Den første som prøvde seg var ulven. På veien møtte han en gammel kjerring som hadde fått det lange nesegrevet sitt fast i en trestubbe. I over hundre år hadde hun stått der, og ba ulven om hjelp. Men ulven var likeglad, han hadde annet å gjøre, han skulle til Reve-enka og fri. Et stykke borte møtte han en harepus som var så glad fordi han hadde fått en kone og et fint hus. Men ulven hørte ikke på ham, satte etter haren og ville ete ham.

Harepus

Rett foran reve-huset snublet haren og ba for livet. Ulven gjorde seg blid og lot som han hjalp haren opp igjen, han trodde kanskje Reve-enka hadde sett ham og derfor ville han gjøre et godt inntrykk. Han banket på døren og Korse åpnet. Reve-enka spurte hvem det var som banket på. Korse, som hadde sett opptrinnet utenfor, likte slett ikke ulven, og sa det var en hun ikke burde lite på. Og så blir ulven forsmådd og døren smelt igjen for nesen på ham.

Bjørnen

Den neste frieren var bjørnen, en stor og mektig kar i skogen. Det samme gjentok seg som med ulven. Han møtte kjerringa og haren og var like uvennlig, og da Korse beskrev frieren for Reve-enka, ja, så ble han sendt på dør han også.

Reven, hjalp kjerringa

Til slutt kom en fattig rev på frierføtter. Han var en godhjertet kar, hjalp kjerringa til å komme løs fra stubben, og ga henne det siste han hadde av nistematen. Kjerringa tryllet frem en ny, skinnende pels på ham, og helte en fløteskvett over halespissen hans som ble hvit. På veien møtte han også den glade haren og hørte vennlig på den lystige historien hans.

Så fikk Reve-enka endelig den hun ville ha

Korse ble glad da hun så den staselige reven som kom. Hun åpnet døren og anbefalte ham på det varmeste. Og så fikk Reve-enka endelig den hun ville ha. Asbjørnsen takket for eventyret og for bevertningen, tok skreppa og børsa og dro videre ut på vandring.