Først 4 år etter Reve-enka kom den tredje eventyrfilmen Sjuende far i huset, Caprinos egen favoritt. Det er et deilig eventyr og en skarpsindig satire på hverdagens byråkrati. Den var Caprino godt kjent med gjennom årene. Man kan faktisk si at filmen var et indirekte spark til dem som gjennom årene satt og behandlet alle søknadene om filmstøtte.

Eventyrfilmene ble nemlig aldri noen økonomisk gullgruve, og Caprino måtte hele tiden gjennom byråkratiet for å finne støtte til filmproduksjonene. Inntektene var langt fra store nok til å holde filmatelieret i gang på sikt. For å holde hjulene i gang måtte filmstudio produsere reklamefilmer. I alt ble det laget 38 slike.

Eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen er på en av sine ferder rundt i Norge. Det er vinter, sneen ligger tung over landskapet og danner trolske figurer av busker og trær. Han har trasket langt og setter seg ned for å hvile litt og skrive ned et eventyr han nylig har hørt:

Det var en gang en mann som var ute og ferdes. Sent på kvelden kom han til en stor gard. Han var både sulten og trøtt og spurte mannen som sto ute og saget ved om han kunne få bo der for natten.

Mannen svarte at sto det til ham, kunne han gjerne få overnatte, men han var nok ikke far i huset, ferdesmannen fikk gå inn i smia og snakke med far hans, så ble det vel ei råd. Så gikk mannen inn i smia og spurte han som arbeidet der om hus for natten. Men nei, han var heller ikke far i huset, men far hans satt i stua, -ferdesmannen fikk spørre ham.

Mannen gikk inn i stua og spurte igjen, men fikk det samme svaret av den gamle kroken. Det var nok ikke han som var far i huset nei, men far hans satt i stolen, det var best å spørre ham. Og ferdesmannen spurte litt utålmodig den eldgamle mannen i stolen om husrom, men heller ikke han var far i huset, ferdesmannen fikk kikke inn på soveværelset, der lå far hans, kanskje han kunne hjelpe.

Mannen så gjorde, men den utgamle kallen med hørerøret mente han ikke hadde noe med det, det var bedre han spurte far hans som lå i vogga. Forskrekket gikk mannen bort til vogga og måtte skrive på en tavle hva ærend han hadde, så døv var mannslingen som bare ristet på hodet og gryntet at far hans hang på veggen, det var han som var far i huset. Rent fælen så ferdesmannen et lite kre som hang i et horn på veggen. Med fakter gjorde han klart hva han ville og fikk endelig et lite pip av det: "Ja, barnet mitt".

Og så kom det inn både mat og drikke og en gild seng, så mannen fikk da endelig hus for natten.