I 2025 markerer vi 50-årsjubileet for Flåklypa Grand Prix – en milepæl i norsk filmhistorie.
Siden premieren i 1975 har filmen begeistret generasjoner med sin blendende kombinasjon av Kjell Aukrusts univers og Ivo Caprinos unike håndverk, og står i dag som den mest sette filmen i norsk historie, med over 5,5 millioner kinobesøk.
Gjennom presis stop-motion-animasjon, håndbygde modeller og levende fortellerkunst skapte Caprino et tidløst univers som fortsatt inspirerer – et eventyr som har blitt en del av den norske folkesjelen.
Reodor Felgen, Solan og Ludvig har siden fått ikonisk status, og Il Tempo Gigante har blitt et symbol på kreativitet, humor og ekte oppfinnsomhet – verdier som definerer Caprino-arven.
Femti år etter premieren står Flåklypa Grand Prix fortsatt som et fyrtårn i norsk kulturhistorie – et verk som beviser at lidenskap, håndverk og fantasi kan skape ekte filmmagi.
50 år med norsk filmhistorie
Artikkel skrevet av Remo Caprino:
Mange har opp gjennom årene spurt meg: "Hvordan ble Flåklypa Grand Prix egentlig til?"
Kort fortalt var filmen i utgangspunktet tenkt som en TV-serie, på oppdrag fra NRK, under navnet "Flåklypa TV- og Radio", og med et manuskript skrevet av Kjell Aukrust. Etter to års arbeid ble imidlertid prosjektet forkastet av NRK. De syntes - rett og slett - at det de fikk se ikke var bra nok!
For ikke å kaste bort det store arbeidet som så langt var utført, foreslo jeg overfor pappa: Hvorfor ikke prøve å skrive et helt nytt manuskript, og så søke Kulturdepartementet om produksjonsstøtte til en animert, norsk spillefilm. I 1971 var det et revolusjonerende film-eksperiment i Norge!
Som sagt så gjort!
Dette nye manuskriptet skulle fremdeles være basert på Aukrusts figurer og miljø, men med en helhetlig fortelling der Solan og Ludvig, skulle få helt nye personligheter. Denne gangen skulle gutta gjenoppstå som optimisten og pessimisten, alle menneskers alter ego, og med Il Tempo Gigante, i en ikke helt uvesentlig hovedrolle.
Original poster fra 1975
Opprinnelig var Solan, i Aukrusts verden, nemlig en sigarrøykende, cognac-drikkende og frekk ugangskråke. Ludvig hadde Kjell tegnet som et miljøsvin for Norges Vel,- og Il Tempo Gigante var tegnet som en, kan man si, ganske så spesiell budbil for Adresseavisa i Trondheim!
Til å skrive denne nye historien ønsket Aukrust å ha med sin journalist-venn, Kjell Syversen, óg fra Caprinos side ble det pappa og meg.
Mange journalister og fans spør meg også ofte om hvorfor jeg tror «Flåklypa Grand Prix» er blitt den kjempesuksessen den er blitt. Mitt svar alltid:
Pappas kompromissløse krav til kvalitet! Gjennom mer enn 9 millioner(!!!) utstuderte enkelt-bevegelser klarer han det utrolige kunststykke å gi hver enkelt karakter .....en SJEL!
En helt annen og avgjørende grunn til suksessen er selvfølgelig også den deilige musikken, skrevet av den kjente, danske komponisten, Bent Fabricius Bjerre.
Få er klar over at det er han som, blant mye annet, også har komponert musikken til Olsenbanden-filmene, Matador-serien, og han ble verdenskjent da han allerede i 1963 vant en Grammy Award med melodien Alley Cat.
Jeg synes også at det er vesentlig å nevne, i dagens sammenheng, at Bent valgte "Reodors ballade" som utgangsmusikk i sin egen begravelse! En melodi han selv kalte "Norwegian Sunset".
Til slutt: Den velrenommerte filmkritikeren Per Haddal i Aftenposten kalte i sin tid NRK-prosjektet en «fiasko». Et morsomt poeng da er at uten den fiaskoen hadde det aldri blitt noen «Flåklypa Grand Prix»!
